Slik ble Bruvollenstafetten til for 60 år siden Slik ble Bruvollenstafetten til for 60 år siden

  04.03.2024 Kl.16:45

Hans Bjørge var leder av friidrettsgruppa da Bruvollenstafetten var i støpeskjeen i 1963. Her med det fine diplomet som var en del av premieringen da stafetten ble en realitet året etter.
(Bildet ble tatt i anledning stafettens 50-årsjubileum i 2014).


I motsetning til i dag var terminlista smekkfull av vårstafetter tidlig på 1960-tallet. I 1964 ble den supplert med et tilbud fra den framgangsrike friidrettsgruppa i Blaker IL.

Vi gjengir her kapitlet om oppstarten, hentet fra boka om Bruvollenstafetten som ble utgitt ved 50-årsjubileet i 2014.

En av bygdas store ildsjeler på mange fronter, og ikke minst for Bruvollen-anlegget inkludert samfunnshuset – Kaare Hogseth, var leder for gruppa i 1964. Men forberedelsene til stafetten ble selvsagt påbegynt året før.
Da hadde Hans Bjørge denne rollen. Han var bare 18 år, men det var slett ikke uvanlig, verken før eller senere, at unge aktive i den stadig mer blomstrende friidrettsgruppa ble trukket inn i administrative gjøremål. Eller som trenere for de yngste.
Det beste eksemplet på det siste var ett år eldre Edvard Harnes. Han hadde vært gruppeleder i 1962, men var først og fremst den sportslige drivkraften. Harnes og Bjørge utgjorde for øvrig sammen med Tore Aasen, Øivind Westgaard og Egil Furuseth unge, slagkraftige lag på 1000 meter stafett, som markerte seg titt og ofte. Blant annet løp de fire førstnevnte inn til en oppsiktsvekkende seier i et nasjonalt Bislett-stevne i 1964 med tiden 2.05,5.

Anna tok initiativet
På ledersiden fikk Edvard stadig mer hjelp av sin mor Anna, som etter hvert ble Blaker-friidrettens store primus motor. Hun overtok som gruppeleder i 1965 og innehadde vervet til og med 1973.
Ifølge Hans Bjørge var det hun som i 1963 foreslo at gruppa skulle påta seg en vårstafett. Initiativet ble applaudert av mange, framfor alt parhestene Øivind Schea og Andreas Svardahl. Sistnevnte hadde trukket seg noe tilbake etter å ha vært gruppeleder i 1961, mens Schea hadde hatt et år i Oslo-klubben BUL i 1962.
– Jeg støttet selvsagt også forslaget. Men som gruppeleder insisterte jeg på at dette måtte bli en publikumsstafett, med etapper inne på og rundt banen på Bruvollen. Og dessuten et mangfold i etappelengdene, slik at det ble et tilbud til mange typer løpere, forteller Hans Bjørge.


Anna Harnes var primus motor i Blaker-friidretten i glansperioden på 1960-tallet.


Mange gode grunner
Han husker det var mange gode grunner til å dra i gang et arrangement som dette.
– Friidrettsgruppa vokste stadig, og dermed også engasjementet fra foreldre og andre rundt de aktive. Vi hadde derfor gode forutsetninger for å få det til. Dette kunne også være en god inntektskilde.
– Og når «alle» andre arrangerte vårstafett, hvorfor skulle ikke også vi gjøre det? Dette ville være en fin måte å promotere friidretten på, både i og utenfor bygdesamfunnet.
– Dessuten var det viktig å gi et hjemlig tilbud til våre egne aktive. Vi hadde etter hvert fått stor bredde, ikke minst rekruttert gjennom skolefriidretten. På den tiden var det årlige og prestisjefylte skjoldkonkurranser mellom skolene i kommunen, i tillegg til alle de interne skoleidrettsstevnene. Ja, vi hadde til og med en egen stafett mellom grendeskolene i Blaker under 17. mai-feiringen på Haugtun, minnes Bjørge.
Høsten 1963 ble det gjort masse forarbeid til den første utgaven av «nye» Bruvollenstafetten. Edvard Harnes gikk det året på folkehøgskole i Sogndal, men det var nok av andre som stilte velvillig opp. Etappelengdene ble satt opp og løypetraséer ble utpekt.
– Og framfor alt ble det satt i gang en storstilet dugnad med produksjon av startnummer, humrer Bjørge.

Mødrene tok grep
Det kan han gjerne gjøre, for det er blitt et muntert og godt minne fra de mange forberedelsene til arrangementet. Bare spør Harald Aasdalen!
Han var en ung, nyutdannet lærer, som året før hadde flyttet til bygda og fått jobb på Fjuk skole. Han hadde en viss forkjærlighet for friidrett etter å ha drevet litt selv i unge år hjemme i Telemark, og hadde dessuten deltatt i Holmenkollstafetten et par ganger under sin studietid på Elverum.
Da noen av elevene hans fortalte om stafetten som var i gjære i bygda, og at det var et akutt behov for anskaffelse av et betydelig antall startnummer, var han ikke sein om å respondere. Aasdalen stilte den ene skolestua til rådighet for en omfattende dugnad på kveldstid vinteren 1963-64.
– Jeg hadde lært meg linoleumstrykk i formingstimene på lærerskolen, og nå fikk jeg utmerket praksis i dette, minnes han.
Et stort antall mødre til de unge aktive stilte opp og sydde rundt 200 startnumre etter en spesiell, femkantet mal. Primus motor var Martha Hellne, som selv ikke hadde barn i friidrettsgruppa, men som aldri sa nei til å hjelpe til hvis det oppsto gjøremål som gagnet lokalsamfunnet.


Et eksempel på startnumrene som ble til gjennom en minneverdig dugnad bestående av mange vinterkvelder på Fjuk skole i 1964.

En klinete dugnad
Aasdalen lagde tallene, og det var mye arbeid i seg selv. En måtte være svært nøyaktig, og dessuten måtte de være speilvendte. Så måtte det trykkes opp sju nummerlapper med hvert tall, ettersom stafetten skulle ha sju etapper.
Mødrene og noen av ungdommene hjalp til med trykkprosessen. Det var mye «klin», det havnet trykksverte både her og der, og det var nok ikke fritt for at resultatet ble noe blandet og at et og annet nummer havnet i søpla. Men til slutt kunne alle stolt beskue en stor haug med startnummer.
– Det ble en langvarig dugnad, men morsom og spesiell, sier Harald Aasdalen om sitt første av en stor mengde engasjementer i det lokale foreningslivet gjennom et langt lærer- og rektorliv i Blaker.
Både i idrettslaget, ungdomslaget og styret for Blaker Samfunnshus AL – inkludert en rekke ganger på revyscenen – har han satt spor etter seg. Også i Bruvollenstafetten, for den saks skyld. Først noen år som aktiv, de om lag 30 siste i arrangørstaben, fortrinnsvis som startordner og ved målgang.
– For meg har dette blitt en hyggelig tradisjon å markere 1. mai på, fastslår han, like entusiastisk som alltid før.





Vis alle nyheter